Articles

Ragnhild er frivillig jurist

Articles

Ragnhild er frivillig jurist

Articles

Ragnhild er frivillig jurist

Articles

Ragnhild er frivillig jurist

– Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Den er viktig for samfunnet, men også for meg personlig. Å være frivillig ved Rettssenteret er meningsfylt for meg.

Ragnhild er utdannet jurist. Hun har tidligere jobbet som jurist, blant annet i Kommunaldepartementet og i barnevernet. I tillegg er hun sertifisert rettsmekler.

Av personlige årsaker har hun vært ute av arbeidslivet noen år, men er nå på vei tilbake. Og første stopp er som frivillig i Rettssenteret, hvor hun har bidratt som frivillig rettshjelper siden januar 2024. Der får hun brynet seg på et bredt spekter av saker.

– Det kan være alt mulig, forteller hun.

Et eksempel på en typisk sak kan være unge mennesker som ikke har fått skikkelig arbeidskontrakt og som ikke vet om hvilke rettigheter de har for eksempel til lønn og arbeidstid. Eller det kan være en erstatningssak, betalingskrav, noe som har skjedd på skolen eller konflikter med jevnaldrende.

Innhenter, vurderer og beslutter

– Jeg er saksbehandler. Sakene kommer inn, enten vi våre nettsider, på telefon, post eller fra en av våre lokale frivillige i førstelinjen. Sakene fordeles til oss som er frivillige rettshjelpere. Så vurderes saken juridisk på vanlig måte, altså slik en hvilken som helst advokat eller jurist ville gjort om saken hadde havnet på hens bord, forteller Ragnhild.  

Vanligvis trenger hun å innhente flere opplysninger, kanskje ta et møte med klienten eller ta en telefon til en kommune, til politiet eller en annen offentlig etat.

Så må det tas en beslutning. Er dette en sak å gå videre med? Ragnhild forklarer at slike vurderinger alltid diskuteres med en av de fast ansatte fagansvarlige ved Rettssenteret. Noen ganger er det faktisk ikke noe å gå videre med. Da trenger klienten en realitetsorientering. En konflikt har som regel to parter, og en sak kan gå begge veier.

– Men svært ofte er det noe vi kan gjøre. Kanskje skriver vi et brev eller sender en formell klage til en eller annen etat. Ofte er det nok. 

Mange kjemper mot «systemet»

Ragnhild forteller om en ung gutt som hadde blitt angrepet på bussen av flere andre ungdommer. Han anmeldte til politiet, men de henlegger saken nesten umiddelbart.

– Så gutten henvendte seg til Rettssenteret, og et klagebrev senere var saken gjenopptatt og angriperne ble pågrepet.

Noen ganger er sakene som kommer inn svært alvorlig. Det kan handle om barn med tapt oppvekst og at «systemet» har sviktet totalt. Noen av de livshistoriene Ragnhild og de andre frivillige ved Rettssenteret får et innblikk i, setter spor, selv hos erfarne jurister.

– Vi ser at velferdsstaten står under press og at Rettssenteret er blitt en sikkerhetsventil. Vi har opplevd at kommunalt ansatte har kommet til oss med saker de ikke selv har klart å løse. Når hjelpeapparatet svikter de svakeste og mest utsatte, har vi et alvorlig problem, sier Ragnhild.

Hun forteller om en saker der det har vært vanskelig å få på plass helt grunnleggende rettigheter, som for eksempel et trygt sted å bo for en voldsutsatt ungdom. Eller det kan dreie seg om vanskeligheter med å få sikre tilstrekkelig ettervern i barnevernet. Men også voksne tyr til Rettssenteret for hjelp.

– I flere av sakene ser vi at det er ulik praksis mellom, men også innad i kommuner, når det gjelder sosialstønad for voksne, forteller Ragnhild.

Lavterskel

Rettssenterets mål er å løse sakene de mottar på «et lavest mulig nivå», som det heter. Altså helst før det blir rettssak. Men noen ganger er det ingen vei utenom retten. Da må en praktiserende advokat ta saken videre. Rettssenteret kan selvsagt bidra til å finne den riktige advokaten for sine klienter. Vi har et veldig godt samarbeid med Advokatfirmaet Haavind, de tar saker pro-bono for Rettssenteret.  

– Jeg tror det er viktig for våre klienter at vi som jobber frivillig med behandling av saker, er erfarne jurister. Vi kan jussen, og ikke minst så vet vi hvor vi må gå for å innhente ytterligere hjelp hvis det er nødvendig, sier Ragnhild, og fortsetter:

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Både prinsipielt og samfunnsmessig, men den er viktig også for meg personlig. Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det.

– Det er mange som snakker seg blå om betydningen av tidlig innsats og «lavterskeltilbud». Det er lett å bli litt lei av all «praten», men sannheten er jo at disse tingene faktisk er viktige. Vår innsats handler om å unngå at vi som samfunn «produsere problemer», problemer som gir oss enda flere unge uføre eller kanskje enda verre, flere unge kriminelle. Det er det som lett kan skje, hvis ingen tar tak i de som har store utfordringer og sliter med ulike typer problemer.

Meningsfullt

Ragnhild jobber ved Rettssenteret to faste dager i uka.

– Så hender det nok at jeg tar noen telefoner eller skriver noen eposter hjemmefra også. Men man må ikke jobbe så mye, altså.

Ragnhild vil helt sikkert ta en fast jobb igjen. Men en eventuell arbeidsgiver må nok uansett tåle å dele henne litt med Rettssenteret. 

– Jeg vil ikke forlate dette på en god, lang stund. – Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

– Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Den er viktig for samfunnet, men også for meg personlig. Å være frivillig ved Rettssenteret er meningsfylt for meg.

Ragnhild er utdannet jurist. Hun har tidligere jobbet som jurist, blant annet i Kommunaldepartementet og i barnevernet. I tillegg er hun sertifisert rettsmekler.

Av personlige årsaker har hun vært ute av arbeidslivet noen år, men er nå på vei tilbake. Og første stopp er som frivillig i Rettssenteret, hvor hun har bidratt som frivillig rettshjelper siden januar 2024. Der får hun brynet seg på et bredt spekter av saker.

– Det kan være alt mulig, forteller hun.

Et eksempel på en typisk sak kan være unge mennesker som ikke har fått skikkelig arbeidskontrakt og som ikke vet om hvilke rettigheter de har for eksempel til lønn og arbeidstid. Eller det kan være en erstatningssak, betalingskrav, noe som har skjedd på skolen eller konflikter med jevnaldrende.

Innhenter, vurderer og beslutter

– Jeg er saksbehandler. Sakene kommer inn, enten vi våre nettsider, på telefon, post eller fra en av våre lokale frivillige i førstelinjen. Sakene fordeles til oss som er frivillige rettshjelpere. Så vurderes saken juridisk på vanlig måte, altså slik en hvilken som helst advokat eller jurist ville gjort om saken hadde havnet på hens bord, forteller Ragnhild.  

Vanligvis trenger hun å innhente flere opplysninger, kanskje ta et møte med klienten eller ta en telefon til en kommune, til politiet eller en annen offentlig etat.

Så må det tas en beslutning. Er dette en sak å gå videre med? Ragnhild forklarer at slike vurderinger alltid diskuteres med en av de fast ansatte fagansvarlige ved Rettssenteret. Noen ganger er det faktisk ikke noe å gå videre med. Da trenger klienten en realitetsorientering. En konflikt har som regel to parter, og en sak kan gå begge veier.

– Men svært ofte er det noe vi kan gjøre. Kanskje skriver vi et brev eller sender en formell klage til en eller annen etat. Ofte er det nok. 

Mange kjemper mot «systemet»

Ragnhild forteller om en ung gutt som hadde blitt angrepet på bussen av flere andre ungdommer. Han anmeldte til politiet, men de henlegger saken nesten umiddelbart.

– Så gutten henvendte seg til Rettssenteret, og et klagebrev senere var saken gjenopptatt og angriperne ble pågrepet.

Noen ganger er sakene som kommer inn svært alvorlig. Det kan handle om barn med tapt oppvekst og at «systemet» har sviktet totalt. Noen av de livshistoriene Ragnhild og de andre frivillige ved Rettssenteret får et innblikk i, setter spor, selv hos erfarne jurister.

– Vi ser at velferdsstaten står under press og at Rettssenteret er blitt en sikkerhetsventil. Vi har opplevd at kommunalt ansatte har kommet til oss med saker de ikke selv har klart å løse. Når hjelpeapparatet svikter de svakeste og mest utsatte, har vi et alvorlig problem, sier Ragnhild.

Hun forteller om en saker der det har vært vanskelig å få på plass helt grunnleggende rettigheter, som for eksempel et trygt sted å bo for en voldsutsatt ungdom. Eller det kan dreie seg om vanskeligheter med å få sikre tilstrekkelig ettervern i barnevernet. Men også voksne tyr til Rettssenteret for hjelp.

– I flere av sakene ser vi at det er ulik praksis mellom, men også innad i kommuner, når det gjelder sosialstønad for voksne, forteller Ragnhild.

Lavterskel

Rettssenterets mål er å løse sakene de mottar på «et lavest mulig nivå», som det heter. Altså helst før det blir rettssak. Men noen ganger er det ingen vei utenom retten. Da må en praktiserende advokat ta saken videre. Rettssenteret kan selvsagt bidra til å finne den riktige advokaten for sine klienter. Vi har et veldig godt samarbeid med Advokatfirmaet Haavind, de tar saker pro-bono for Rettssenteret.  

– Jeg tror det er viktig for våre klienter at vi som jobber frivillig med behandling av saker, er erfarne jurister. Vi kan jussen, og ikke minst så vet vi hvor vi må gå for å innhente ytterligere hjelp hvis det er nødvendig, sier Ragnhild, og fortsetter:

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Både prinsipielt og samfunnsmessig, men den er viktig også for meg personlig. Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det.

– Det er mange som snakker seg blå om betydningen av tidlig innsats og «lavterskeltilbud». Det er lett å bli litt lei av all «praten», men sannheten er jo at disse tingene faktisk er viktige. Vår innsats handler om å unngå at vi som samfunn «produsere problemer», problemer som gir oss enda flere unge uføre eller kanskje enda verre, flere unge kriminelle. Det er det som lett kan skje, hvis ingen tar tak i de som har store utfordringer og sliter med ulike typer problemer.

Meningsfullt

Ragnhild jobber ved Rettssenteret to faste dager i uka.

– Så hender det nok at jeg tar noen telefoner eller skriver noen eposter hjemmefra også. Men man må ikke jobbe så mye, altså.

Ragnhild vil helt sikkert ta en fast jobb igjen. Men en eventuell arbeidsgiver må nok uansett tåle å dele henne litt med Rettssenteret. 

– Jeg vil ikke forlate dette på en god, lang stund. – Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

– Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Den er viktig for samfunnet, men også for meg personlig. Å være frivillig ved Rettssenteret er meningsfylt for meg.

Ragnhild er utdannet jurist. Hun har tidligere jobbet som jurist, blant annet i Kommunaldepartementet og i barnevernet. I tillegg er hun sertifisert rettsmekler.

Av personlige årsaker har hun vært ute av arbeidslivet noen år, men er nå på vei tilbake. Og første stopp er som frivillig i Rettssenteret, hvor hun har bidratt som frivillig rettshjelper siden januar 2024. Der får hun brynet seg på et bredt spekter av saker.

– Det kan være alt mulig, forteller hun.

Et eksempel på en typisk sak kan være unge mennesker som ikke har fått skikkelig arbeidskontrakt og som ikke vet om hvilke rettigheter de har for eksempel til lønn og arbeidstid. Eller det kan være en erstatningssak, betalingskrav, noe som har skjedd på skolen eller konflikter med jevnaldrende.

Innhenter, vurderer og beslutter

– Jeg er saksbehandler. Sakene kommer inn, enten vi våre nettsider, på telefon, post eller fra en av våre lokale frivillige i førstelinjen. Sakene fordeles til oss som er frivillige rettshjelpere. Så vurderes saken juridisk på vanlig måte, altså slik en hvilken som helst advokat eller jurist ville gjort om saken hadde havnet på hens bord, forteller Ragnhild.  

Vanligvis trenger hun å innhente flere opplysninger, kanskje ta et møte med klienten eller ta en telefon til en kommune, til politiet eller en annen offentlig etat.

Så må det tas en beslutning. Er dette en sak å gå videre med? Ragnhild forklarer at slike vurderinger alltid diskuteres med en av de fast ansatte fagansvarlige ved Rettssenteret. Noen ganger er det faktisk ikke noe å gå videre med. Da trenger klienten en realitetsorientering. En konflikt har som regel to parter, og en sak kan gå begge veier.

– Men svært ofte er det noe vi kan gjøre. Kanskje skriver vi et brev eller sender en formell klage til en eller annen etat. Ofte er det nok. 

Mange kjemper mot «systemet»

Ragnhild forteller om en ung gutt som hadde blitt angrepet på bussen av flere andre ungdommer. Han anmeldte til politiet, men de henlegger saken nesten umiddelbart.

– Så gutten henvendte seg til Rettssenteret, og et klagebrev senere var saken gjenopptatt og angriperne ble pågrepet.

Noen ganger er sakene som kommer inn svært alvorlig. Det kan handle om barn med tapt oppvekst og at «systemet» har sviktet totalt. Noen av de livshistoriene Ragnhild og de andre frivillige ved Rettssenteret får et innblikk i, setter spor, selv hos erfarne jurister.

– Vi ser at velferdsstaten står under press og at Rettssenteret er blitt en sikkerhetsventil. Vi har opplevd at kommunalt ansatte har kommet til oss med saker de ikke selv har klart å løse. Når hjelpeapparatet svikter de svakeste og mest utsatte, har vi et alvorlig problem, sier Ragnhild.

Hun forteller om en saker der det har vært vanskelig å få på plass helt grunnleggende rettigheter, som for eksempel et trygt sted å bo for en voldsutsatt ungdom. Eller det kan dreie seg om vanskeligheter med å få sikre tilstrekkelig ettervern i barnevernet. Men også voksne tyr til Rettssenteret for hjelp.

– I flere av sakene ser vi at det er ulik praksis mellom, men også innad i kommuner, når det gjelder sosialstønad for voksne, forteller Ragnhild.

Lavterskel

Rettssenterets mål er å løse sakene de mottar på «et lavest mulig nivå», som det heter. Altså helst før det blir rettssak. Men noen ganger er det ingen vei utenom retten. Da må en praktiserende advokat ta saken videre. Rettssenteret kan selvsagt bidra til å finne den riktige advokaten for sine klienter. Vi har et veldig godt samarbeid med Advokatfirmaet Haavind, de tar saker pro-bono for Rettssenteret.  

– Jeg tror det er viktig for våre klienter at vi som jobber frivillig med behandling av saker, er erfarne jurister. Vi kan jussen, og ikke minst så vet vi hvor vi må gå for å innhente ytterligere hjelp hvis det er nødvendig, sier Ragnhild, og fortsetter:

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Både prinsipielt og samfunnsmessig, men den er viktig også for meg personlig. Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det.

– Det er mange som snakker seg blå om betydningen av tidlig innsats og «lavterskeltilbud». Det er lett å bli litt lei av all «praten», men sannheten er jo at disse tingene faktisk er viktige. Vår innsats handler om å unngå at vi som samfunn «produsere problemer», problemer som gir oss enda flere unge uføre eller kanskje enda verre, flere unge kriminelle. Det er det som lett kan skje, hvis ingen tar tak i de som har store utfordringer og sliter med ulike typer problemer.

Meningsfullt

Ragnhild jobber ved Rettssenteret to faste dager i uka.

– Så hender det nok at jeg tar noen telefoner eller skriver noen eposter hjemmefra også. Men man må ikke jobbe så mye, altså.

Ragnhild vil helt sikkert ta en fast jobb igjen. Men en eventuell arbeidsgiver må nok uansett tåle å dele henne litt med Rettssenteret. 

– Jeg vil ikke forlate dette på en god, lang stund. – Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

– Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Den er viktig for samfunnet, men også for meg personlig. Å være frivillig ved Rettssenteret er meningsfylt for meg.

Ragnhild er utdannet jurist. Hun har tidligere jobbet som jurist, blant annet i Kommunaldepartementet og i barnevernet. I tillegg er hun sertifisert rettsmekler.

Av personlige årsaker har hun vært ute av arbeidslivet noen år, men er nå på vei tilbake. Og første stopp er som frivillig i Rettssenteret, hvor hun har bidratt som frivillig rettshjelper siden januar 2024. Der får hun brynet seg på et bredt spekter av saker.

– Det kan være alt mulig, forteller hun.

Et eksempel på en typisk sak kan være unge mennesker som ikke har fått skikkelig arbeidskontrakt og som ikke vet om hvilke rettigheter de har for eksempel til lønn og arbeidstid. Eller det kan være en erstatningssak, betalingskrav, noe som har skjedd på skolen eller konflikter med jevnaldrende.

Innhenter, vurderer og beslutter

– Jeg er saksbehandler. Sakene kommer inn, enten vi våre nettsider, på telefon, post eller fra en av våre lokale frivillige i førstelinjen. Sakene fordeles til oss som er frivillige rettshjelpere. Så vurderes saken juridisk på vanlig måte, altså slik en hvilken som helst advokat eller jurist ville gjort om saken hadde havnet på hens bord, forteller Ragnhild.  

Vanligvis trenger hun å innhente flere opplysninger, kanskje ta et møte med klienten eller ta en telefon til en kommune, til politiet eller en annen offentlig etat.

Så må det tas en beslutning. Er dette en sak å gå videre med? Ragnhild forklarer at slike vurderinger alltid diskuteres med en av de fast ansatte fagansvarlige ved Rettssenteret. Noen ganger er det faktisk ikke noe å gå videre med. Da trenger klienten en realitetsorientering. En konflikt har som regel to parter, og en sak kan gå begge veier.

– Men svært ofte er det noe vi kan gjøre. Kanskje skriver vi et brev eller sender en formell klage til en eller annen etat. Ofte er det nok. 

Mange kjemper mot «systemet»

Ragnhild forteller om en ung gutt som hadde blitt angrepet på bussen av flere andre ungdommer. Han anmeldte til politiet, men de henlegger saken nesten umiddelbart.

– Så gutten henvendte seg til Rettssenteret, og et klagebrev senere var saken gjenopptatt og angriperne ble pågrepet.

Noen ganger er sakene som kommer inn svært alvorlig. Det kan handle om barn med tapt oppvekst og at «systemet» har sviktet totalt. Noen av de livshistoriene Ragnhild og de andre frivillige ved Rettssenteret får et innblikk i, setter spor, selv hos erfarne jurister.

– Vi ser at velferdsstaten står under press og at Rettssenteret er blitt en sikkerhetsventil. Vi har opplevd at kommunalt ansatte har kommet til oss med saker de ikke selv har klart å løse. Når hjelpeapparatet svikter de svakeste og mest utsatte, har vi et alvorlig problem, sier Ragnhild.

Hun forteller om en saker der det har vært vanskelig å få på plass helt grunnleggende rettigheter, som for eksempel et trygt sted å bo for en voldsutsatt ungdom. Eller det kan dreie seg om vanskeligheter med å få sikre tilstrekkelig ettervern i barnevernet. Men også voksne tyr til Rettssenteret for hjelp.

– I flere av sakene ser vi at det er ulik praksis mellom, men også innad i kommuner, når det gjelder sosialstønad for voksne, forteller Ragnhild.

Lavterskel

Rettssenterets mål er å løse sakene de mottar på «et lavest mulig nivå», som det heter. Altså helst før det blir rettssak. Men noen ganger er det ingen vei utenom retten. Da må en praktiserende advokat ta saken videre. Rettssenteret kan selvsagt bidra til å finne den riktige advokaten for sine klienter. Vi har et veldig godt samarbeid med Advokatfirmaet Haavind, de tar saker pro-bono for Rettssenteret.  

– Jeg tror det er viktig for våre klienter at vi som jobber frivillig med behandling av saker, er erfarne jurister. Vi kan jussen, og ikke minst så vet vi hvor vi må gå for å innhente ytterligere hjelp hvis det er nødvendig, sier Ragnhild, og fortsetter:

– Jobben som frivillig ved Rettssenteret er viktig. Både prinsipielt og samfunnsmessig, men den er viktig også for meg personlig. Du føler at du gjør en forskjell for noen som virkelig trenger det.

– Det er mange som snakker seg blå om betydningen av tidlig innsats og «lavterskeltilbud». Det er lett å bli litt lei av all «praten», men sannheten er jo at disse tingene faktisk er viktige. Vår innsats handler om å unngå at vi som samfunn «produsere problemer», problemer som gir oss enda flere unge uføre eller kanskje enda verre, flere unge kriminelle. Det er det som lett kan skje, hvis ingen tar tak i de som har store utfordringer og sliter med ulike typer problemer.

Meningsfullt

Ragnhild jobber ved Rettssenteret to faste dager i uka.

– Så hender det nok at jeg tar noen telefoner eller skriver noen eposter hjemmefra også. Men man må ikke jobbe så mye, altså.

Ragnhild vil helt sikkert ta en fast jobb igjen. Men en eventuell arbeidsgiver må nok uansett tåle å dele henne litt med Rettssenteret. 

– Jeg vil ikke forlate dette på en god, lang stund. – Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

Ragnhild, frivillig jurist hos Rettssenteret

Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

Ragnhild, frivillig jurist hos Rettssenteret

Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

Ragnhild, frivillig jurist hos Rettssenteret

Å være frivillig ved Rettssenteret oppleves meningsfylt og jeg har så gode kollegaer som både er inspirerende, faglig dyktige og omsorgsfulle. Det er et godt sted å være.  

Ragnhild, frivillig jurist hos Rettssenteret