Jusstudenter og frivillige i Rettssenteret

– Overrasket over hvor stort behov det faktisk er for rettshjelp.

Kristina Haga Kjøraas og Amanda Hesland

Kristina Haga Kjøraas og Amanda Hesland er to av Rettssenterets pionerer, som har bidratt til å realisere senterets oppstart. Begge jusstudentene har et stort hjerte for å hjelpe barn og unge med jussen som verktøy. Vi tok en prat med dem om deres tid hos Rettssenteret.

– Hva gjorde at dere ønsket å bli frivillig hos Rettssenteret?

– Jeg var på mitt andre studieår, og skjønte at jeg ønsket å bruke jussen på et område hvor det er et stort og udekket behov for juridisk hjelp. Det som var ekstra spennende med Rettssenteret, var at det var helt nyopprettet, og jeg meldte min umiddelbare interesse. Det var appellerende hvordan Rettssenteret ønsker å ha med studenter i arbeidet om å utvikle et nytt rettshjelpstilbud som skal hjelpe barn og unge. Det er engasjerende å kunne bidra til å utvikle nye løsninger og teste ulike modeller i startfasen av et så viktig rettshjelpstilbud for barn og unge, forteller Kristina.

Amanda har siden hun var tenåring vært fast bestemt på å studere juss, og bruke jussen til å hjelpe folk i vanskelige situasjoner. Et møte med en som hadde fått livet sitt endret av hjelpen han hadde fått fra Jussbuss ble et vendepunkt for henne.

– Jeg møtte faktisk på Kristina under en workshop hos Advokatfirmaet Haavind, hvor jeg jobbet som kveldsvakt. Jeg skjønte umiddelbart at Rettssenteret var et tilbud jeg måtte slenge meg med på, og at det var et fantastisk tiltak som passer perfekt for en student som vil utvikle seg. Det virket givende å kunne sette spor i andres liv gjennom å yte gratis rettshjelp til de som trenger det mest.

– Hvordan ser en vanlig dag ut på kontoret?

– I løpet av en dag kan man være innom flere ulike klienter og rettsområder. Du ser raskt behovet for rettshjelp til de mest sårbare og utsatte, og hvor man har mulighet til å kunne bidra. Vi samarbeider om sakene, og det er godt å vite at alt arbeidet blir kvalitetssikret av en jurist. I løpet av en dag kan man bli kastet ut i ulike oppgaver, som å holde en presentasjon, være med på det oppsøkende arbeidet eller juridiske oppgaver. Hverdagen er tilpasset deg og dine behov slik at det fungerer godt å kombinere engasjementet med studiet, sier Amanda.

– Arbeidsdagen er veldig fleksibel. Vi jobber for å finne de beste løsningene for klienten på de problemene som oppstår. Som frivillig får man også være med å påvirke hvilke oppgaver som man er særlig interessert i, sier Kristina.

– Jeg syntes også det var positivt at engasjementet fint kunne kombineres med studiet. På den måten får man også testet ut studiet i praksis, sier Amanda.

Det er for få som skjønner at det problemet de har, er et juridisk problem.

Kristina på oppsøkende arbeid.

– Er det noe som har overrasket dere?

– Å se hvordan jussen fungerer i praksis. Det å få erfaring med klienter og motparter på nært hold og forholdet til forvaltningen er særlig interessant. Hvordan klienter blir møtt og hvordan teorien kan benyttes i det virkelige liv. Jeg er også overrasket over hvor lite mennesker er klar over når det gjelder hvilke rettigheter de har. Det er overraskende hvor mange som forbinder juss med bare straff. Mange barn og unge mangler begrep om den sivilrettslige siden, for eksempel hvilke rettigheter du har knyttet til arbeid, sier Kristina.

– Jeg har blitt overrasket over hvor stort behov det faktisk er for rettshjelp, og hvordan systemet har store hull som gjør at mange faller mellom to stoler. Det er disse hullene vi må hjelpe til med å fylle. Det er for få som skjønner at det problemet de har, er et juridisk problem, sier Amanda.

– Hva har dere lært?

– Det er som sagt en variert hverdag der man får lære mye forskjellig. Jeg har blant annet lært i større grad å kommunisere med klienter som har behov for rettshjelp. Jeg har også lært hvordan man kan formidle de ulike rettighetene en har krav på. Det er nå også lettere å klare å skille mellom hva som er relevant i saken og ikke. En annen erfaring er å se saken fra ulike sider, det er ikke alltid en gitt løsning på problemet. Man må også tilpasse seg klienten alt etter personlige behov som eksempelvis språk. En må finne ulike strategier for å hjelpe klienten best mulig, sier Kristina.

– Jeg har lært å formidle rettigheter til både voksne og barn. Det å formidle rettigheter og annen informasjon på et annet språk er en annen erfaring jeg har fått. Jeg har fått mer flyt i det arbeidet jeg har gjort, noe som også har hjulpet meg på studiet. Jeg har lært å føle meg trygg på jussen, selv om det er mange ulike problemstillinger som ikke alltid er like lett å løse. Jeg tørr nå å tenke høyt og se en større helhet i problemet, sier Amanda.

Amanda på kontoret.

– Rettssenteret er opptatt av å tenke nytt om rettshjelp. Hvordan merker dere dette som frivillige?

– Jeg merker det ved at det ikke er en fast mal som skal følges under arbeidet. Det åpnes opp for mulighet til å komme med tilbakemeldinger og input. Arbeidet tilpasses etter hva som fungerer. Rettssenteret tar imot saker, men er også oppsøkende slik at de som ikke er klar over hvilke rettigheter de har blir informert om det. Rettssenteret er ikke ute etter å følge et gitt mønster, men opptatt av å se hva som fungerer best. For å gjøre det tar dere imot alle forslag som kan bidra til en utvikling av rettshjelpen vi har i Norge i dag, sier Kristina.

– Vi blir jevnlig involvert om alle prosessene Rettssenteret står i, og får være med på idemyldringer. Det tilrettelegges på en måte som åpner for at vi frivillige kan komme med ideer og tanker i Rettssenterets utviklingsfase. Det er en kultur hvor vi frivillige får gi input som kan utvikle og forbedre løsninger knyttet til rettshjelp og hvordan man bygger opp og utvikler organisasjon, sier Amanda.

– Hva tar dere med dere videre fra tiden i Rettssenteret?

– Etter å ha vært frivillig i Rettssenteret vil jeg ta med meg verdien av den hjelpen man gir. Det peker også ut retningen for hvor veien går videre for min del. Jeg tar med meg erfaringen om å tenke nytt, se ting i et nytt perspektiv og se nye muligheter. Jeg har også lært mye av å jobbe med noen som har mye erfaring. Det er nå lettere å kunne analysere arbeidet opp mot det som fungerer, sier Kristina.

– Jeg tar med meg erfaringen rundt hvor stort behovet er for å jobbe med de sårbare gruppene i samfunnet. Jeg har blitt motivert til å gå inn for å jobbe innenfor dette feltet videre. Jeg vil også ta med meg erfaringen rundt det å utvikle tiltak rettet mot rettshjelp, både lokalt og digitalt. Erfaringen rundt hvordan jeg kan bidra til å gjøre rettshjelp så enkelt som mulig for klintene og resten av samfunnet, vil sitte igjen fra tiden fra Rettssenteret, avslutter Amanda.

Til høsten skal de begge sette studiene sine på vent for å hjelpe andre utsatte og sårbare som av ulike grunner ikke klarer å benytte seg av det tradisjonelle leveringsapparatet for rettshjelp gjennom to andre rettshjelpstiltak, Jussbuss og JURK.

– Vi er glade for at Amanda og Kristina har erfart at det nytter ikke å ha rett, om man ikke kan hevde sin rett, og at det har gitt mersmak å hjelpe de som trenger det aller mest. Vi ønsker dem begge to lykke til videre, sier Cathrine Moksness, leder i Rettsenteret.